 |
Kaki - Diospyros kaki
| Navn | Kaki |
| Latinsk navn | Diospyros kaki |
| Familie | Ibenholtfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS4 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
|
| Fruktbarhet |
SS - H+H |
| 'Nikitskaya' Leveres april 2017 |
|
| 'Rosseyanka' Leveres april 2017 |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Tre som blir ca 6 meter høyt og vidt. Selv kultivarer kan bli opptil 600 år gamle. Trær kan være ensformet hunplanter eller hanplanter uten at begge kjønn trengs for fruktbæring. Befruktning kan imidlertid forhindre at fruktene faller tidlig og dessuten øke fruktkvaliteten. Trærne befruktes av insekter. De fleste kultivarer bære kun hunblomster. Bærer søte spiselige frukter på ca 8 cm som henger på treet godt utover vinteren. Fruktene er ikke spiselige før de modnes, og ofte må en høstfrost til for å modne de skikkelig. Fruktene har da kort holdbarhetstid, men kan lagres i2-6 måneder i forseglede plastikkposer i kjøleskap. Fruktene kan tørkes og brukes i brød. Fruktene skrelles og kan tres på bambusskudd eller liknende. Yngre trær gir en avling på 9-18 kg, mens eldre trær kan gi en avling på 15-60 kg. Bærer frukter etter 3-5 år, mens full modenhet oppnås etter 8-15 år. Frøene kan brukes som kaffesubstitutt, og bladene til te. Kaki trenger en lang og varm sommer for å bære avling. Mer avhengig av sol enn amerikanske kakiplommer. Tåler vind svært dårlig og greinene brekker raskt av hvis for vindutsatt. En varm sørhelling er en forutsetning for å lykkes der en beskyttende husvegg kan gi svært gode resultater. Plantene bør være minst 1 meter høye med et godt utviklet rotsystem før de plantes ut. Beskjæring gir bedre avlinger, men sør for et solid skjelett for å unngå at greiner brekker av. Unngå å beskjære velutviklede greiner med mange blomster siden hovedtyngden av avlingene vokser på slike greiner. Kommersielle dyrkere tynner ofte hver eneste fruktbærende greinskudd til 1 eller to frukter. Størst blir fruktene som er lengst fra tuppen av skuddet. Trenger kun halvparten som mye næring som epletrær.
Formering av kaki
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: 15°c er god spiretemperatur. Spirer ujevnt etter 1-6 måneder.
Fil bort deler av frøskallet over rottrevlen hvis frøet ikke spirer.
Plant unge frøplanter i lett skygge. Så i dype potter på grunn av pålerøtter. Bør plantes ut allerede første vinter for å unngå ødelagte røtter, hvis ikke må den vokse i svært dype potter. Frøplanter må beskyttes første 2 vintere.
Avleggere: Enkle avleggere på våren.
Stiklinger: Semimodne stiklinger i juli og august
Poding: Pisk og tunge eller flisspiring fra midtsommer til seinsommer. Kultivarer på frøplanter.
Kaki sorter
De fleste kaki sorter er kuldeherdige til ca -18°c
Fuyu: Tre med fraftig vekst og og store frukter med svært god kvalitet. Japansk.
Kostata: Tre med fraftig vekst og svært store frukter med god fruktkvalitet.
Mazelli: Tre med fraftig vekst og svært store frukter med god fruktkvalitet. .
Nikita's Gift: (Diospyros virginiana x kaki) Russisk krysning som er langt mer herdig enn vanlig kaki, men med ganske like frukter.
Nikitskaya: (Diospyros virginiana x kaki) Russisk krysning som er langt mer herdig enn vanlig kaki, men med ganske like frukter.
Rosseyanka: (Diospyros virginiana x kaki) Ukrainsk krysning som er langt mer herdig enn vanlig kaki, men med ganske like frukter.
Russian Beaty: (Diospyros virginiana x kaki) Russisk krysning som er langt mer herdig enn vanlig kaki, men med ganske like frukter.
Ekstra kurdeherdige sorter som kan tåle inntil -30°c er Eureka, Gibsoshi, Giombo, Great Wall, Kyungsun Ban-si, Niu Nai, Peipeng, Saijo og Sheng. Anbefalte bestøverer er Akagaki, Gailey, Omiya Wase og Zenjimaru.
Beskjæring av kaki
Kaki kan trenes som en standard sentral leder, men avlingene vil da sitte veldig høyt. Det er derfor bedre å trene den som et mindre tre med flerstammet form, med en hovedstamme på ca en halvmeter. Første utendørsvinter fjernes toppskuddet rett over det andre paret med sterke sideskudd. De laveste sideskuddene fjernes. Gjenværende 3-5 sterke sideskudd tuppbeskjæres med 10 cm. Andre års vinter beskjæres svake sidegreiner til et skudd som er ca 5 cm utfra hovedstammen. Tredje års vinter fjernes innovervendte sideskudd, og de laveste skuddene på sidegreinene. Seinere beskjæres kryssende sideskudd og skudd som gnisser mot barken. Dvergsorter kan overlates til å utvikle seg mer på egenhånd, bortsett fra malplasserte skudd. Beskjæring er viktig for kakitrær siden den har skjøre greiner som kan brekke ved tung fruktbæring. Sterke sideskudd med vid vinkel fra hovedstammen er best egnet til å trenes videre. Kaki tåler ikke kraftig beskjæring, slik at rammeverket må bygges opp over flere år. Frostskadede greiner kan også fjernes på sommeren.
Skadeinsekter og sykdommer på kaki
Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong. Noen trær som har greiner i stillestående skygge under lengre fuktige forhold kan få gråskimmel.
Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.
Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.
Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.